Flere resulteter finnes under oppskriften
Beregn 1/2 smalahove pr. person
Smalahove bør vannes ut i minimum 4 timer eller over natten.
Smalahove kan enten trekke i vann eller dampes på rist eller pinner slik som pinnekjøtt. Skal det gjøres på tradisjonelt vis, skal damping eller trekking vare i 4 - 5 timer, men nyere oppskrifter antyder at 2 - 2 1/2 timer er nok for å få et godt resultat.
Det er viktig at man ikke bruker for sterk varme. Høy temperatur dreper mange smaksstoffer.
Det finnes både flådd og uflådd smalahove tilgjengelig i butikken. Flådd hove er for "nybegynnere", mens uflådde hover er for de mest garvede smalahove-etarane.
Smalahove serveres normalt med nykokte poteter, kraft fra trekkingen og kålrotstappe. Men det kan også serveres med grønne erter og baconfett. Den tradisjonelle vossakorven har også en naturlig plass i smalahovemåltidet.
Slik spiser man smalahove:
Det vanlige er å starte ved øret. Her er det mye fett, og da gjelder det å få det i seg mens det er varmt. Det samme gjelder øyet.
Man starter ved fremre del av hodet og snitter seg bakover mellom tennene i over- og underkjeven. Så bryter en kjeven ut, og da kommer en lett til og kan få tak i øyet. Øyet snittes varsomt opp og man skraper ut eplet. Det som da er igjen; øyemuskelen, regner mange som det beste på hele sauen. Men det må spises mens det er varmt. En annen delikatesse for mange er tungen.
Så spiser man seg nedover hodet og i området rundt kjeven finner man det kjøttet som er minst fett.
Blodpølse fra Fyresdal (Telemark)
Blodpølse fra Sokndal (Rogaland)
Båttåstapp fra Oppdal (Sør-Trøndelag)
Edelgriskoteletter fra Hurum (Buskerud)
Elgkarbonader (Nord-Trøndelag)
Elgstek fra Østerdalen (Hedmark)
Fjellstuens viltgryte (Finnmark)
Fylte reinsdyrhjerter (Finnmark)
Fåregryte med lettsaltet kjøtt (Rogaland)
Gravet reinsdyrkjøtt (Sør-Trøndelag)
Hakkekjøtt av elghode (Akershus)
Hakkekjøtt med karri (Østfold)
Hakkpøls fra Sparbu (Nord-Trøndelag)
Hjemmelaget medisterpølse (Sør-Trøndelag)
Hjortegryte (Sogn og Fjordane)
Julepølse fra Utvik (Sogn og Fjordane)
Kalvefrikasse med spede grønnsaker (Oslo)
Kalvekjepp fra Høylandet (Nord-Trøndelag)
Kjøttbrød fra Misvær (Nordland)
Kjøttklubb av rein (Sør-Trøndelag)
Kyllingform fra Ree (Sør-Trøndelag)
Lammegryte fra Nordfjord (Sogn og Fjordane)
Nakkerull av gris (Sogn og Fjordane)
Oksestek med grønnsaker (Akershus)
Reinskav med øl (Sør-Trøndelag)
Reinstek fra Neiden (Finnmark)
Rygg-høgg fra Odalen (Hedmark)
Rypekyllingsteik i fløtesaus (Sør-Trøndelag)
Røkt fårelår (Sogn og Fjordane)
Saltkjøtt og kålrabistappe (Nordland)
Sekkjepåse fra Vistdal (Møre og Romsdal)
Skrell fra Valldal (Møre og Romsdal)
Spekeskinke, lakesalting (Oppland)
Spekeskinke, tørrsalting (Oppland)
Stekt flesk med duppe (Hedmark)
Surpølse fra Røros (Sør-Trøndelag)