Flere resulteter finnes under oppskriften
Det er ingen ingredienser.
Fransk mat er verdensberømt, og det er nesten umulig å finne superlativer som ikke inntil det trivielle har vært brukt om dette matgledens land par exellence. Det er skrevet store verk om fransk kokekunst, som selv om dens aner er italienske (og før dem igjen greske), under alle omstendigheter har hatt så gunstige betingelser å utvikle seg under at den i sannhet er blitt kokekunst.
Geografisk-kulinarisk har Frankrike den ideelle beliggenhet. Landets fjell og daler, kyst og innland har gitt opphav til en uendelighet av variasjon.
Fransk frokost består først og fremst av kaffe, ofte café au lait (like deler kaffe og kokhet melk). Kaffen serveres mest i små boller, ikke i kopper. Det man spiser til er sprøde rundstykker, eventuelt briocher, en Madeleine (en slags sandkake formet som et muslingskall), croissants (nærmest usøtede wienerbrød-horn) og confiture. Og så dypper man helt usjenert bakverket i kaffen! På mange restauranter får man slett ingen asjett til kaffen, siden de fleste likevel dypper.
Hovedmåltidet inntas midt på dagen. Etter en apéritif serveres en hors d´ oevere, som er en annen liten lekkerbisken, for eksempel litt marinerte grønnsaker eller skalldyr, en skive røkt skinke eller lignende.
Hovedretten av kjøtt eller fisk serveres ofte med frityrstekte poteter i en eller annen form, for eksempel pommes frites, og så følger gjerne en tallerken med herlig frisk salat. Deretter serveres ost og så en entremets, som nærmest må kunne karakteriseres som en etterrett eller dessert, selv om navnet egentlig betyr noe i retning av mellomrett.
Som avsluttning på hovedmåltidet vil mange franskmenn gjerne ha en Fine konjakk eller et glass fruktbrennevin som Calvados eller Framboise til.
For den uinnvidde kan dette høres som rene matorgier, men det hører med i bildet at det bare serveres lite av hver rett.
Den berømte franske matfilosof og jurist, Brillat-Savarin (1755-1826), er fremdeles et høyt aktet begrep i fransk mattradisjon, og hans aforisme om at den som forspiser seg eller drikker seg full, har verken forstand på å spise eller drikke, har sin fulle gyldighet den dag i dag.
Et fransk aftensmåltid er sjelden stort eller tungt. Det inntas nokså sent, ca kl 20. Den lange ettermiddagen brytes dog av en goûter, en munnfull av ett eller annet godt. Aftensmåltidet består ofte av en fyldig suppe, som etterfølges av ost og frukt.
Alle franske måltider har imidlertid sin sikre gjenganger brødet. Med en liten overdrivelse kan man si at man i Frankrike serverer brød til brødet. Brødet har for øvrig sin store spisetekniske misjon. Kniv brukes lite, men man kommer langt med gaffel og brød. Ja, brødet er aldeles fremragende å ty til når man skal stable mat opp på gaffelen, for ikke å snakke om hvor nyttig det er når man skal ha med seg den aller minste rest av den herlige sauce, som man vel helst bør si i denne sammenheng!
Enten man velger pepperstek, bouillabaisse, snegler, sjøtunge eller en rett bestående av utsøkte oster, vil man i Frankrike som regel regne med å få et festmåltid, for der lever man opp til gastronomiens mest selvfølgelige og vesentlige krav respekt for råvarene.
Det du ser av retter her er naturligvis bare et beskjedent utvalg av hva det franske kjøkken kan tilby, men forhåpentligvis er det likevel stort nok til at man kan få lyst til å stifte et mer intimt bekjentskap med fransk mat til glede for seg selv og sine venner. Eller for å si det med Brillat-Savarin: - Inviterer vi gjester til oss, påtar vi oss dermed ansvaret for deres lykke og velbefinnende i hele den tid de befinner seg under vårt tak.
And med glaserte neper (Canard Aux Navets Du Pardailhan)
Andebryst med hvitløksaus (Margrets Grillés Sause Aillade)
Baskisk eggerøre (Piperade basquaise)
Bitter appelsinvin (Vin D´Oranges Améres)
Blåskjell i vin- og fløtesaus (Mouclade)
Fougasse med appelsinsmak (Fougasse Sucrée)
Fransk toast med banan og lønnesirup
Fransk toast med kanel og bacon
Fylt and i gelé (Dodine de canard à l´orange)
Gjedde i fløtesaus (Brochet De L´ll À La Créme)
Gratinert løksuppe (Soupe à l´oignon au gratin)
Gratinerte østers (Huîtres gratinées)
Gresskarsuppe som i Provence (Soupe de Potiron)
Grillet gås med eplemos og valnøtter
Grillet Provencalsk andebryst med linsepuré
Grillspyd med østers (Huîtres en Brochettes)
Grønnsaksuppe (Soupe De Légumes)
Haresadel i fløtesaus (Rable de lièvre à la crème)
Helgrillet and med artisjokk og oliven
Hønsegryte fra Toulouse (Poule au pot à la Toulousaine)
Kalvebrissel med trøfler (Ris de veau aux truffes)
Kalvelever i tomatsaus med kapers (Foie veau aux câpres)
Kamskjell med hvitløk og konjakk (Coquilles St. Jacques à la Provencale)
Knuste oliven (Olives Cassées)
Kreps i champagne (Écrevisses au Champagne)
Kreps som i Limousin (Limousine D´Écrevisses)
Lammegryte med hvite bønner (Haricots d`agneau)
Lammestek à la provencale (Gigot à la provencale)
Lasagne med grønnsaker (Lasagne aux Légumes)
Marinert makrell (Maquereaux Marinés)
Marseille-biff i gryte (Boeuf en daube à la marseillaise)
Ovnstekt makrell (Maquereaux au four)
Pocherte egg i rødvinsaus ( Oeufs en meurette )
Potet- og purresuppe som i Provence (Soupe aux poireaux et aux pommes de terre)
Provencalsk galette (Galette des rois Provencale)
Provencalsk løkpai (Pissaladiere)
Rapphøns à la normande (Perdreaux à la normende)
Roquefortpai (Tarte au Roquefort)
Rød mulle fra Nice (Rougets a la Nicoise)
Sjampinjonger med fersk geitost (Champignons Farcis)
Sjømannskonens blåskjellsuppe (Moules à la marinière)
Sjømannsål (Matelote d`anguille)
Smilende egg med krydderurter (Oeufs mollets fines herbes)
Småsild i hvitvin (Anchois Au Txakoli)
Snegler à la bourguignonne (Escargots à la bourguignonne)
Søt appelsinvin (Vin D´Oranges)
Torsk med purre (Morue aux Poireaux)