Det russiske kjøkken

Internasjonale / Russland

Flere resulteter finnes under oppskriften

Ingredienser

Det er ingen ingredienser.

Bruksanvisning

For de fleste mennesker står vel russisk mat som robust og ensformig bondekost, hvor kål og poteter er hovedingrediensene, eller som digre hauger av kaviar, ledsaget av vodka som får glassene til å dugge det bilde man gjerne har av det utsvevende hoffliv fra tsartiden. Men tsarer eller ikke tsarer begge kulinariske ytterligheter eksisterer fremdeles, og mellom dem finnes det veldige rom som fylles av den overveiende del av befolkningen. Russisk frokost er først og fremst te eller kaffe med melk. Til dette spiser man rug- og hvetebrød med usaltet smør og hvit surmelkost. I tillegg kommer kanskje et speilegg og/eller litt pølse. Hovedmåltidet inntas midt på dagen. Det begynner alltid med zakuski forretter. Av disse kan det være en sann uendelighet av varianter, alt etter forhold og anledninger. Kjennetegnende for dem alle er at de er marinerte, salte eller sterke. Til hverdags består de som regel av sesongens grønnsaker eller spekesild i smetana, som tilsvarer norsk rømme. Også marinerte grønnsaker eller særpregede oster er vanlige. Zakusi er noe man setter til livs med god appetitt og i rikelige mengder. Kald vodka er litt av en gjenganger ved disse forrettene. Ifølge russisk skikk skal glasset tømmes i én slurk. Man nipper altså ikke til vodkaen, som for øvrig kan nytes til alle døgnets tider. Deretter serveres pervoje det første som vanligvis er suppe. I Russland er suppe ikke til å unngå. Den opptrer minst to ganger daglig, og den er gjerne full av en masse godt kål, kjøtt, grønnsaker, gryn etc. Iblant ledsages den også av pirozhki. Dette er fylte smørbrød, stekt i ovn eller kokt i smult. Borscht er en populær rett. Det er en suppe som kokes på kål, oksekjøtt, knoker og rødbeter. Russerne mener at suppen er enda bedre dagen etter og aller helst to dager etter at den er laget, og derfor kan man trygt lage store porsjoner. Hvis suppen er meget bastant (den kan være tykk som grøt), fyller den alene denne delen av måltidet. Hvis suppekjøttet ikke ligger i suppen, serveres det etterpå for seg med sennep og nyrevet pepperrot. Brød hører med her, som ved alle andre måltider. Så serveres vtoroje det andre en rett av kjøtt eller fisk. Det russiske fiskemarkedet kan oppvise et enestående utvalg av ferskvanns- og saltvannsfisk. Fisken spises kokt, røkt, stekt, tørket, marinert, saltet, i salater, i gelé og i en rekke andre versjoner. All slags vanlig kjøtt forekommer selvsagt, men mest fåre- og svinekjøtt. Fugl av forskjellige slag er også ganske alminnelig. Hvis noen etterlyser salaten på dette stadium av måltidet kan vi berolige dem med at man i Russland aldri spiser salat til eller etter et måltid, men alltid før. I så måte er russerne helt på linje med ernæringsfysiologene, som hevder at ferske grønnsaker absolutt bør serveres på det tidspunkt da organismen er mest innstil på å oppta næring. Tretje det tredje består av frukt eller en lett kompott. Tyngre desserter er ikke vanlige. Det betyr ikke at søte saker ikke står høyt i kurs, men vil helst ha det i form av knask og ikke nødvendigvis desserter. Mellom 16-18 drikker man te tschai. Aftens er også et varmt måltid og ligner på hovedmåltidet, men er ikke fullt så bastant. Te er den drikken man drikker mest. Av brennevin er det en hel rekke mer eller mindre kjente sorter, som for eksempel zubrowka, hvis aroma skriver seg fra viltvoksende gressarter, rjabinowka, som lages av bl.a. rognebær, og selvfølgelig vodka, som fremstilles av poteter, mais og rugmalt, og som for øvrig betyr lille vann.