Flere resulteter finnes under oppskriften
Det er ingen ingredienser.
Ungarn er et utpreget jordbruksland, hvilket man også tydelig merker i landets kost, som gjennomgående er kraftig. Når maten likevel ikke virker tung, er det fordi befolkningen har utpreget sans for god sammensetning av ingrediensene. Det er som om ethvert kjøttstykke, enhver grønnsak eller enhver fisk betraktes som en utfordring til ungarernes evne til å få det beste ut av det.
Tar vi for oss potetene, kan man se at de opptrer i et utall av versjoner stekt alene eller sammen med pepperfrukt, løk eller annet grønt, sammen med røkt flesk eller sammen med krydderurter, som varm salat, som kald salat, i supper, som krydret puré osv.
Den eneste form for poteter man kan være sikker på ikke å få oppleve i Ungarn er de ihjelkokte! Ungarerne ville betrakte noe slikt som en hån mot et edelt naturprodukt og med all mulig rett.
Gryterettene er karakteristiske for ungarsk mat. Det er så visst ikke mye den ungarske fantasi og det ungarske temperament ikke kan klare å innpasse i en gryte. Og sier man gryte, må gulyás (gulasj) bli neste ord. Den opprinnelige gulasj er en suppe som ble satt sammen etter prinsippet man-tar-hva-man-har. I dette tilfelle var det gjeterne (gulyás = gjeter) som ute på puszta´en kokte kjøttstykker og urter i vann, tilsatt ville krydderurter, i store kar over åpen ild.
Og dette ble den lekreste mat ikke bare for gjetere, skulle det vise seg. De selvsamme gjetere ville nok ha måpt en smule hvis de hadde fått se hva man i verden i dag serverer under betegnelsen gulasj!
Ikke desto mindre later det til at denne berømte retten på sett og vis er utgangspunktet for et stort antall andre ungarske gryteretter vidt forskjellige, men også de preget av opprinnelighet og befolkningens evne til å få ingrediensene til å harmonere med hverandre.
Ungarsk frokost består som regel av kaffe, gjerne med mye varm melk i, og grovt hjemmebakt brød.
Hovedmåltidet inntar man midt på dagen. Det innledes alltid med suppe, ja, en middag uten suppe er nærmest utenkelig i Ungarn.
Hovedretten kan være kjøtt. Mest svinekjøtt, men også okse- eller lammekjøtt eller fugl, ferskvannsfisk eller grønnsaker, tilberedt på forskjellige måter.
Hvis desserten ikke er fersk frukt, er den ikke sjelden bakverk i en eller annen form.
Kaker har i høy grad erobret ungarernes hjerter og mager, og man aner her den østerriske innflytelse i landet.
Kveldsmaten er for det meste kald, men av og til serveres en lett varmrett. Det som mest serveres om kvelden er pølse, skinke, salat og brød.
Ungarn er som kjent et ganske betydelig vinland. Det produseres store mengder rødvin og hvitvin. I selve vindistriktene drikker man selvfølgelig vin til maten. Det drikkes også mye øl. Det ungarske øl er av den velkjente mellomeuropeiske type, men nokså lett.
Tokaier er vinen over alle viner i Ungarn. Den er laget av overmodne druer. Fremstillingsprosessen er lang og omstendelig, men resultatet er alle anstrengelser verdt.
Kaffe drikkes i store mengder. Den er meget sterk (når man ser bort fra morgenkaffen som er oppspedd med melk) og minner om italienernes espresso. Den drikkes av små kopper. Den er billig, og man får den nær sagt overalt. Ungarerne drikker også en del te, men ikke i slike mengder som kaffe.
Når man får kontakt med ungarsk matlagning, oppdager man meget snart hvor lite det i grunnen skal til for at en rett i gryte skal bli annerledes og bedre. Man får liksom øynene opp for mulighetene som ligger i mange av de ting som man daglig har i sine hender i kjøkkenet, og tilberedningsmetoder som kanskje er grodd litt fast i tradisjonelle og trivielle baner, kan etter hvert bli trengt til side, slik at veien åpnes for andre og mer interessante retter.
I det ungarske kjøkken er det hovedsakelig bruk for pepperfrukter, rømme, hvitløk, kål (gjæret kål sauerkraut), tomater og paprika.
Paprikagryte med poteter (Paprikáskrumpli)
Paprikakylling (Paprikáscsirke)